Ut på tur - aldri sur

Det var en gang... 

..en gjeng flotte alpakkadamer dro til Hornindal for å bli drektige.

Damer fra Skogen Alpakka, Lundegård Alpakka og Alpakka Enghaugen reiste i følge.  

Takk til Åke fra Alpakka Sigdal for lån av den fine hengeren!

Trådløst kamera - kjekt å ha for å se hvordan de har det mens vi kjører.

Langt om lenge og lengre enn langt så ankom de Alpakka Norge i Hornindal hvor Blockbuster bor.

Hvem er det som kommer til gards?
(Om Blockbuster)

Damene stod i kø.

Blockbuster var ikke vanskelig å be, han tok oppdraget alvorlig og satte igang umiddelbart.

Resten av kvelden brukte han til å filosofere over livet og så frem til de neste dagene som han skulle fortsette å få bli kjent med disse vidunderlige alpakkadamene som nylig hadde ankommet garden.

Mens alpakkaene slappet av og fant seg til rette i de nye omgivelsene ble sjåførene (Bjørn Brændshøi og jeg) tatt veldig godt hånd om av vertskapet Connie og Olav Reidar.  

Jeg er litt usikker på hva Bjørn forteller om her...håper det er en fisketur ;)

Vi gleder oss til å ønske Blockbuster´s criaer velkommen til neste sommer :)

Dette var etterlengtet og på tide!!

Det var noe som sa meg ved matingen i dag tidlig at Betty sannsynligvis kunne komme til å føde i dag.  

Jeg begynte å bli litt stresset - for klokka gikk og jeg skulle på jobb til kl.09.  

Jeg ville nødig dra fra Betty nå som hun endelig var i gang!   Hun hadde nå gått i 364 dager og jeg VILLE at dette skulle gå bra!   

Betty sin cria i fjor døde kort tid etter fødsel, og hun skulle slippe å måtte oppleve dette igjen hvis det var noe jeg kunne gjøre for å endre på det.

Audun himler med øynene over at jeg blir så urolig og sier bare "Slapp av dette går bra.  Dra på jobb, jeg skal følge med på Betty."  

Njaaa, de av dere som kjenner meg, vet at jeg nødig stoler på at andre følger med "godt nok" etter min målestokk, så jeg var skeptisk..  

Jeg fløy frem og tilbake fra alpakkahagen og huset - skiftet på meg arbeidsklær - tilbake til Betty for å se om noe hadde begynt å komme ut - inn igjen, pusse tenner - ut igjen.  Audun holdt på å bli gærn av meg - hehe.

Jeg ringer kollegene, og sier i fra at jeg blir litt forsinket - fine kolleger - ikke noe problem. 

Der var det noe!!  Et bein!!  ÅH NEI, kun et bein - ikke noe hode - ikke noe bein nr.2!!  

Jeg løper og henter gummihansker og glidemiddel ( som alltid står klart i fødselsesongen ).  

Jeg dytter forsiktig beinet litt tilbake, mens jeg kjenner om hodet er i nærheten - YES, det er like innenfor åpningen!!  Jeg hjelper til å lirke frem hodet mens beinet holdes tilbake - vips hodet er utenfor, et bein, men hvor er det andre??  Jeg kjenner etter det andre, og det har hektet seg på innsiden, lirkes frem og der var det ute også.  Vi rygger tilbake og gir Betty avstand til å forsette fødselen.  

Hun virker sliten og har nok hatt en tøff start - har sannsynligvis jobbet mer og lenger enn vi har sett.

Criaen henger ut med hodet og frambein, Betty presser og presser, men brystkassa til criaen virker enorm - hun prøver flere ganger, men det leer seg ikke en millimeter.  Jeg tar tak i frambeina på criaen, og neste gang Betty presser, så "blir jeg med"(drar bestemt men forsiktig) - på tredje forsøket så kommer brystkassa ut.  Igjen så går vi unna.  Criaen henger og får renset luftfeiene - og det trengtes, for det rant mye væske ut mens den hang der.  

Etter litt kommer hele criaen ut og lander på bakken med et klask.  Betty virket moderat interessert og det bekymrer meg, men hun har nok hatt det slitsomt, så trenger sikkert å hente seg inn før hun overøser criaen med morskjærlighet ;)  

Jeg må komme meg på jobb, og gnåler til Audun om at han MÅ følge med at han reiser seg - at han finner frem til melken - at Betty lar han die - at at at.. ;)  Råmelk står klart på kjøkkenet hvis-atte-dersom-atte..  gnål gnål gnål!  

Jeg drar på jobb og insisterer på at Audun må holde meg oppdatert om hvordan det går.  "Jada - jada - jada" får jeg til svar.  

Han gjør det, jeg får fine og beroligende meldinger jevt og trutt - han står - har leter etter spenene - han drikker!!  Halleluja - dagen er reddet!!  

Når jeg kommer hjem - har jeg retning alpakkahagen - jeg skuer utover flokken - og der står de - Betty og criaen :D  Criaen står å dier - jeg setter meg ned og nyter synet.  

Jeg har sett endel alpakkafødsler og også criaer som dier, men denne gangen rører det meg ekstra - Bettyjenta mi´ - datter av min første alpakka Amada som kom hit i 2006.  Betty mistet sin mor når hun var 4 mnd.  

Betty er nå en stolt mor og har endelig har fått sin elskede cria.

Dyr til å bli glad av - Animals that make you happy

Når jeg er hagen hos alpakkaene for å se og observere dem, så tar jeg meg i å sitte å smile, ja tilogmed le.  De er så søte - så morsomme - så rare.  Jeg blir aldri lei av å se på dem!

De er bare seg selv - 100% - og det er det jeg ønsker at de skal være.  Det er når de slapper av ved min tilstedeværelse, og ikke tenker på at jeg er der, som jeg kan se og oppdage hvis det er noen som avviker fra sin normale væremåte.   Det er slik jeg kan oppdage de små nyanser og signaler som kan være det jeg ser etter.   

De drektige - har de det bra - oppfører de seg normalt?  Kroppene deres blir tyngre og tyngre, så at de ligger noe mer enn tidligere er normalt.  

De som ikke er drektige - er de sunne og friske?    Følger flokkens rutiner - spiser når de andre spiser - hviler når de andre hviler? 

Unghingstene - lekesloss og bøller - jepp, normalt.  Er alle med, eller er det noen som holder seg utenom?  Hvis de andre raser rundt, og en i flokken bare ligger og ikke gidder, vel da er en sjekk på sin plass.   

Avlshingstene har late dager - de kaster ikke bort energi - de sparer seg til damene.

Det holder ikke med å være i hagen kun en sjelden gang av og til - da er det vanskelig å oppdage eventuelle endringer hos alpakkaene.  Vær ofte og lenge nok i hagen hos alpakkaene til at du blir "usynlig" for dem.   

Det vil alltid kunne finnes individer som avviker fra "normal" oppførsel, som går mer for seg selv, som ikke blir med flokken for å spise, men spiser for seg selv....men de gjør det alltid, og da er det "normalt" for den alpakkaen.  Det er når det individet avviker fra hva som er normalt for den at det er grunn til å følge med. 

Christmas Wish hos oss er sånn, hun går sine egne veier, og avviker fra å være det flokkdyret som alpakkaer er.  Dette er for henne helt normalt - datteren hennes blir likedan kan det se ut til.  De lærer av sine mødre. 

******************************************************************************************************

When I'm in the garden with the alpacas to see and observe them , I find myself smile,  even sometimes laughing.

They are just themselves - 100 % - and that's how I want them to be. It is when they are relaxing, and do not think that I'm there , that I can see and detect if it is anyone who deviates from their normal behavior. That's how I can detect the subtle nuances and signals that may be what I'm looking for.

The pregnant - are they happy - do they behave normal? Their bodies are becoming heavier and heavier, so if they sit more - well that´s normal.

Those who are not pregnant - are they healthy ? Following the herd routines - eat when the others eat - resting when the other rests ?

The young boys - play fighting and bullies - yep , normal. Is everyone playing or is it someone that stay still ? If the other races around, and one isn´t joining them , well, then I keep an eye on this alpaca. 

Working males have lazy days - they do not waste any energy - they are saving themselves for the ladies.

It is not enough to be in the garden only occasionally and sometimes - it is difficult to detect any changes in alpacas . Be in the garden with the alpacas often and long enough so that you are " invisible" to them.

It will always exist individuals who deviate from the " normal " behavior, who stay alone away from the herd, who does´t join the herd to eat, but eat for themselves .... but they always do , and then it is " normal " for this alpaca . It is when the individual departs from what is normal for them it is a reason to be aware.

A female at our farm, ´Christmas Wish´,  is just like that, she goes other ways, and differ from being the herd animal that alpacas are. This is perfectly normal for her - her daughter is the same. They learn from their mothers.

Sol, varme og lett vind takk!

Nå er vi lei av regn, storm og søle - vi ønsker oss sol, varme og lett vind takk.

Rett etter påske er det alpakkautstilling i Norge, og det er en fordel at alpakkaene er så tørre som mulig når de skal stilles ut.    

Titus(på bildet) begynner å få lang lugg, den har blitt stusset før, men nå trengs det litt frisering rundt øynene igjen. 

Ha en fin påske alle sammen!  

Sårt og godt

Det er på den ene siden sårt å levere fra seg alpakkaer som har vært her lenge, blitt født her..ja som jeg har blitt så innmari glad i.

På den andre siden er det godt å se hvor godt alpakkaene skal få det og hvor engasjerte deres nye eiere er - det oser omsorg for dyrene :)  

Hus er bygget, gjerder er satt opp kurs er planlagt og alt..ja alt er gjennomtenkt! 

Det gleder meg at andre får oppleve å være lykkelige alpakkaeiere og det gleder meg at det finnes så mange dyrevenner :D

365 dager i mors mage - ikke rart han er sliten.

I dag kom han ut! :)

 

Betty ligger på bakken og presser, mens Charlica står ved siden av og "støtter" henne.

Hodet og to bein har kommet ut i det fri...da er det bare resten igjen ;)

Flere "tanter" kommer til for å støtte Betty.

Celebration er den første til å hilse nykommeren velkommen...før han treffer bakken.

Ohhh...en stykk sliten cria..

Førstegangsfødende Betty tar morsrollen alvorlig og står stolt ved sin sønn.

Han var en smule klønete med å finne frem til melken...og når det begynte å nærme seg "4timers-grensen"...så "guidet" matmor han litt..og da satt den - melken var lokalisert!

Fortsatt sliten, men har nå fått i seg den viktige råmelken og lader opp til neste "finne-frem-til-melken-økt"

Har fått seg noen gode porsjoner med råmelk nå, og blir sterkere og sterkere.

 

Varmen slo til i dag, så det var en ypperlig dag for fødsel :)

Sigurd er hans navn

Når Sigurd ble født i dag var det sol og deilig.
Senere på dagen kom regnet, så da ble det på med "regnfrakk" så han slipper å bruke verdifull energi på å holde seg varm.
Så snart solen titter frem i morgen, så er det av med frakken ;)