søndag 4. mai 2014

Dyr til å bli glad av - Animals that make you happy

Når jeg er hagen hos alpakkaene for å se og observere dem, så tar jeg meg i å sitte å smile, ja tilogmed le.  De er så søte - så morsomme - så rare.  Jeg blir aldri lei av å se på dem!





De er bare seg selv - 100% - og det er det jeg ønsker at de skal være.  Det er når de slapper av ved min tilstedeværelse, og ikke tenker på at jeg er der, som jeg kan se og oppdage hvis det er noen som avviker fra sin normale væremåte.   Det er slik jeg kan oppdage de små nyanser og signaler som kan være det jeg ser etter.   

De drektige - har de det bra - oppfører de seg normalt?  Kroppene deres blir tyngre og tyngre, så at de ligger noe mer enn tidligere er normalt.  


De som ikke er drektige - er de sunne og friske?    Følger flokkens rutiner - spiser når de andre spiser - hviler når de andre hviler? 

Unghingstene - lekesloss og bøller - jepp, normalt.  Er alle med, eller er det noen som holder seg utenom?  Hvis de andre raser rundt, og en i flokken bare ligger og ikke gidder, vel da er en sjekk på sin plass.   



Avlshingstene har late dager - de kaster ikke bort energi - de sparer seg til damene.

Det holder ikke med å være i hagen kun en sjelden gang av og til - da er det vanskelig å oppdage eventuelle endringer hos alpakkaene.  Vær ofte og lenge nok i hagen hos alpakkaene til at du blir "usynlig" for dem.   

Det vil alltid kunne finnes individer som avviker fra "normal" oppførsel, som går mer for seg selv, som ikke blir med flokken for å spise, men spiser for seg selv....men de gjør det alltid, og da er det "normalt" for den alpakkaen.  Det er når det individet avviker fra hva som er normalt for den at det er grunn til å følge med. 

Christmas Wish hos oss er sånn, hun går sine egne veier, og avviker fra å være det flokkdyret som alpakkaer er.  Dette er for henne helt normalt - datteren hennes blir likedan kan det se ut til.  De lærer av sine mødre. 

******************************************************************************************************

When I'm in the garden with the alpacas to see and observe them , I find myself smile,  even sometimes laughing.

They are just themselves - 100 % - and that's how I want them to be. It is when they are relaxing, and do not think that I'm there , that I can see and detect if it is anyone who deviates from their normal behavior. That's how I can detect the subtle nuances and signals that may be what I'm looking for.

The pregnant - are they happy - do they behave normal? Their bodies are becoming heavier and heavier, so if they sit more - well that´s normal.

Those who are not pregnant - are they healthy ? Following the herd routines - eat when the others eat - resting when the other rests ?

The young boys - play fighting and bullies - yep , normal. Is everyone playing or is it someone that stay still ? If the other races around, and one isn´t joining them , well, then I keep an eye on this alpaca. 

Working males have lazy days - they do not waste any energy - they are saving themselves for the ladies.

It is not enough to be in the garden only occasionally and sometimes - it is difficult to detect any changes in alpacas . Be in the garden with the alpacas often and long enough so that you are " invisible" to them.

It will always exist individuals who deviate from the " normal " behavior, who stay alone away from the herd, who does´t join the herd to eat, but eat for themselves .... but they always do , and then it is " normal " for this alpaca . It is when the individual departs from what is normal for them it is a reason to be aware.

A female at our farm, ´Christmas Wish´,  is just like that, she goes other ways, and differ from being the herd animal that alpacas are. This is perfectly normal for her - her daughter is the same. They learn from their mothers.



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar